Det hadde han gjort helt fra jeg var liten, og en gang jeg spurte hvorfor, sa han at det var fordi han var så glad i kavringer, særlig sånne kavringer som jeg. Ja, han var glad i meg, Jonatan, og det var rart. For jeg hadde aldri vært annet enn en nokså stygg og ganske dum og redd fyr med skjeve bein og allting. Jeg spurte Jonatan om åssen det kunne ha seg at han var glad i en stygg og dum fyr som meg med skjeve bein og allting, og da sa han: "Hadde du ikke vært sånn hyggelig og stygg liten bleikfis med skjeve bein, så var du jo ikke min Kavring, den som jeg er glad i."
Fra brødrene Løvehjerte, Astrid Lindgren
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar